Hun fortalte at de gjennom hele appelsinsesongen fikk gratis appelsiner så mange de ville ha. Hun var litt opptatt som sykepleiere pleier, så jeg fikk ikke med meg alle detaljene. Derfor stilte jeg noen spørsmål til Gemini for å få litt mer kjøtt på beinet. Senere fikk jeg også låne et par bøker av henne som fortalte mer om denne fantastiske historien.
Kan du fortelle litt om historikken til Martina Hansens Hospital? Ta med det om appelsinene?
“Opprinnelsen til Martina Hansens Hospital i Bærum er en fascinerende historie som strekker seg nesten 200 år tilbake i tid. Det startet som et spesialisert tilbud for barn med tuberkulose, men har i dag utviklet seg til å bli et av Norges fremste spesialsykehus innen ortopedi og revmatologi.
Her er de viktigste historiske milepælene:
Grunnleggelsen og Martina Hansens arv
Sykehuset ble opprettet takket være en betydelig donasjon fra Martina Hansen (1812–1893). Hun var en ugift kvinne fra Christiania som levde beskjedent, men forvaltet sin formue godt. I sitt testament etterlot hun midler til opprettelsen av et sykehus for “fattige syke, fortrinnsvis barn”.
Det tok imidlertid mange år fra hennes død til sykehuset faktisk sto ferdig. Først i 1936 åpnet dørene på Dønski i Bærum, den gang som et kysthospital for barn med skjelett- og leddtuberkulose. Plasseringen var nøye utvalgt fordi frisk luft og sollys ble ansett som den beste medisinen på den tiden.
Historien om appelsinene 🍊
Historien du etterspør er en av de mest sjarmerende anekdotene fra sykehusets tidlige dager, og den sier mye om Martina Hansens karakter:
Det sies at Martina Hansen var svært nøysom i det daglige. En kjent historie forteller at hun en gang ble observert mens hun kjøpte to appelsiner. Dette ble lagt merke til fordi appelsiner på slutten av 1800-tallet var en ekstrem luksusvare.
Da hun ble spurt om hun virkelig skulle unne seg slik luksus, svarte hun angivelig at den ene skulle hun ha selv, men den andre skulle hun gi bort til et sykt barn. Denne lille historien har blitt stående som et symbol på hennes omsorg for de svakeste, og forklarer hvorfor sykehuset i alle år har hatt et sterkt fokus på pasientenes trivsel, ikke bare den medisinske behandlingen.
Utviklingen fra TB-hjem til spesialsykehus
Tuberkulose-tiden: De første tiårene lå barna ute i senger på store verandaer (liggehaller) året rundt for å få frisk luft.
Ortopedisk vending: Etter andre verdenskrig ble tuberkulose gradvis utryddet takket være antibiotika. Sykehuset måtte omstille seg og begynte å fokusere på generell ortopedi (behandling av brudd, slitasjeskader og medfødte feilstillinger).
Dagens sykehus: I dag er Martina Hansens Hospital et privat, ideelt sykehus med driftsavtale med Helse Sør-Øst. De er ledende på blant annet hofte- og kneproteser, samt ryggkirurgi.
Arkitekturen
Selve bygningen er også historisk interessant. Den ble tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide, som var store navn i sin tid. De store, åpne vindusflatene og de karakteristiske verandaene minner oss fortsatt om den tiden da solskinn var den viktigste kuren legene kunne foreskrive.
Visste du forresten at sykehuset fortsatt eies av en stiftelse, helt i tråd med Martina Hansens opprinnelige ønske om at midlene skulle brukes til pasientenes beste?”
Si litt mer om hvor pengene kom fra?
“Martina Hansen var faktisk aldri gift og hadde ingen barn. Pengene hennes kom fra en nesten utrolig familiehistorie som involverer broren hennes, Herman Hansen, bedre kjent som «Appelsin-Herman».
Det er her koblingen til de berømte appelsinene blir virkelig interessant!
Hvem var «Appelsin-Herman»?
Herman Hansen vokste opp i svært fattige kår i Christiania (Oslo). Da faren døde i en koleraepidemi i 1833, måtte den da 11-12 år gamle Herman ut og tjene penger for at familien skulle overleve.
Appelsin-salget: Han begynte å selge appelsiner nede på kaiene i Oslo. På den tiden var appelsiner en ekstrem sjeldenhet, og siden Herman var både rask og flink til å selge, fikk han kallenavnet sitt allerede som guttunge.
Eventyreren: Han var ikke bare selger, men også en dyktig akrobat, løper og gjøgler, han drev faktisk et sirkus. Han reiste ut i verden for å opptre og havnet til slutt i Russland.
Diamant-formuen: I Russland slo han seg opp som forretningsmann. Han skal ha jobbet i diamantgruver i Ural og endte opp som en svært velstående juveler og eiendomsbesitter i St. Petersburg, hvor han blant annet ble hoffleverandør til tsaren.
Arven som bygde sykehuset
Da Herman døde i 1892, etterlot han seg en enorm formue. Selv om han hadde barn i Russland, arvet søsteren Martina en betydelig del – blant annet en stor bygård i St. Petersburg.
Martina levde selv et stille og nøysomt liv som syerske i Oslo. Da hun mottok denne enorme arven, var hun allerede gammel og syk (hun døde bare tre måneder etter broren sin). Etter råd fra legen sin, den kjente Dr. Alexander Malthe, valgte hun å gi nesten alt hun eide til veldedige formål.
Oppsummert:
Martina Hansen: Var ugift, hadde et kristent livssyn og levde beskjedent av linsøm (sying).
Kilden til pengene: Arv fra broren Herman, som hadde tjent seg rik på diamanter og eiendom i Russland.
Appelsinene: Var altså både brorens første levebrød og senere symbolet på luksusen Martina unnet seg (og ga bort) da hun ble rik.
Det er egentlig en ganske fantastisk historie: At de pengene en fattiggutt tjente på å selge appelsiner i Oslos gater på 1830-tallet, via russiske diamanter, endte opp med å finansiere et av Norges viktigste sykehus over hundre år senere.”
Les også:Fra en sykehusseng!
Det finnes noen slike historier om gode, nøysomme mennesker som ser ut til å bli “lønnet” på nesten overnaturlig måte slik at de har lagt etter seg varige minner, som her, et sykehus med verdier fra Bibelen i dagliglivet der. Spennende og oppbyggelig historie 🙂