Tannteknikeren, den bortgjemte i tannhelseteamet

Tannteknikeren, den ukjente i tannhelseteamet.

Når en pasient kommer ut fra sin tannlege og har fått en ny tannkrone, en bro, et implantat, en delprotese eller et helsett (hel over og underkjeveprotese), har det vært et helt team i aksjon før det ferdige arbeidet kunne settes inn. Pasienten kjenner godt til tannlegeassistenten som ønsker velkommen, holder orden i timeboka, steriliserer instrumentene og assisterer tannlegen. Kanskje har pasienten også stiftet bekjentskap med tannpleieren som renser og vedlikeholder tenner og gir gode råd og deler kunnskap om stell og pleie av dem.

Tannlegen kjenner vi som den som foretar ”inngrepene” i munnen. Han legger alle typer fyllinger, trekker, regulerer (spesialistutdannede) osv. Men når tenner blir stygt skadet, eller tannrekken trenger til større tekniske erstatninger, må tannlegen ta kontakt med sin tanntekniker. Avtrykk av den del av kjeven/tannrekken som skal ha krone eller protese sendes til tannteknikeren og han/hun lager det tekniske, det ferdige produktet som tannlegen fester eller setter inn i munnen.

Lite kjent yrke
Det tannteknikerne driver med er lite kjent blandt folk, og det er ikke mange av dem i landet. Men dette er et allsidig og viktig fag som omfatter kunnskap om en masse teknikker og prosesser. Materialene spenner over alt fra gips, voks, plast, kompositter, akryler, gull (ikke mye av det nå), titan, porselen og keramer (bl.a. zirkonia) m.m. Å kunne bruke og kombinere disse materialene fram til et ferdig protetisk arbeid er tannteknikerens fag.

Hvordan kroner og broer blir til
I hovedsak lages en krone ved at det framstilles modeller utfra avtrykkene tannlegen har tatt. På disse ble det

for inntil 10-15 år siden, vokset på modellen indre ”kapper” i voks og deretter ble disse støpt i et edelmetall, og på disse igjen ble det brent på porselen til ferdig utseende. Dette skjer enda, men materialet zirkonia (metallfritt) har snart tatt over helt (se nedenfor om dette). Tannteknikeren må kunne lodde, sveise og støpe metaller, frese i metaller og zirkonia, kunne behandle forskjellige porselener, og han/hun må kunne betjene mange forskjellige maskiner og verktøy. Enkle kroner trenger som regel kun to tannlegebesøk for pasienten. Større broarbeider og kompliserte kombinasjonsarbeider, gjør det nødvendig med flere besøk før det hele er klart til innsetting.

Hvordan en tannprotese blir til
En akrylprotese består av ferdigframtilte (fabrikk) tenner som blir innpasset i en akrylprotese. Først lages det en modell av kjeven (kjevekam, gane osv.) På denne lages en proteseprøve som ligner på den ferdige protesen, men tennene er da foreløpig innpasset i en basis av voks slik at oppstilling og utseende kan justeres. Når alle som har med dette å gjøre er tilfreds, blir voksen skiftet ut med akryl som herdes og protesen pusse og gjøres ferdig. Tannproteser krever flere besøk hos tannlegen: Det skal registreres mange forhold i munnen og tannoppstillingen skal prøves før arbeidet gjøres ferdig. Hvis alt går greit, får pasienten protesen etter 3-4 besøk hos tannlegen.

Nye teknikker presser på
I dag skjer det en revolusjon innen tannteknikk. Det har kommet dataprogrammer og maskiner på markedet som gjør tradisjonell modellering og støping overflødig. Gull brukes ikke lenger, det er også blitt for dyrt. Metaller generelt skiftes mer og mer ut med zirkonia i krone/bro arbeider. Zirkonia er et kerammateriale nesten like sterkt som diamant, og det er tannfarget! Modeller av kjevene skannes i en skanner som lager en datafil med “bilde” av kjevene og dimensjonene og formen på tennene. Disse dataene benytter tannteknikeren, via spesialprogrammer, der han konstruerer kronen eller broa på dataskjermen. Hele konstrueringen skjer altså såkalt digitalt og virtuelt på dataskjermen. Faktisk gir programmet selv løsningsforslag som tannteknikeren overprøver, justerer eller godtar.  Alt skjer i tredimensjonale bilder på skjermen.

Når tannteknikeren er fornøyd, sendes filen, altså dataene for det enkelte arbeidet, via nettet over til en freser. Denne freseren freser så ut kronen/broa i zirkonia, på kort tid. Arbeidet pigmenteres i tannfarget væske og deretter må det sintres. Det vil si at den legges i en spesiell ovn og der sintres materialet og får slik sin store hardhet og blir til en nesten ferdig krone eller bro. Denne sintringen skjer ved ca. 1500 grader. Sintringen tar normalt mange timer! Den siste finish og glasur legges på manuelt (det er her «kunstneren» viser seg) og krone-broarbeidet er ferdig til å settes inn i munnen. Denne siste finishprosessen vil være håndtverk i lang tid framover, tror jeg, siden dette er basert på tannteknikerens talent og kunnskap om form, farge og materialbehandling.

Denne nye teknikken, ”robotteknikken”, krever svært dyre maskiner og programvare og bare større laboratorier kan kjøpe inn slike. Flere enkeltlaboratorier kan selvsagt gå sammen om innkjøp av slikt utstyr. Eller de kan sende arbeidet bort og så tar de sluttfinishen selv. Men en slik investering øker også laboratoriets produksjonskapasiteten stort.

Implantat, en kostbar, men også fenomenal muligløsning

Jeg vil nevne så vidt at i dag kan det også settes inn “skruer”,implantater, i delvis eller helt tannløse kjever. Disse blir solide pillarer når kjevebenet har grodd til og på disse kan det bygges enkeltkroner, broer og hele proteser av forskjellige typer. Dette er kostbare løsninger, og er spesialistarbeid. Men da får en også en fast løsning for lange tider. Renhold er som ved all tannprotetikk svært viktig.

Et svært viktig samarbeid.
For at pasienten skal være best mulig sikret et godt resultat, er det svært viktig at tannlegen og

tannteknikeren  samarbeider godt. Best er det om de er lokalt nære hverandre. En ting er at kommunikasjonen da er topp, en annen er at pasienten ikke skal måtte vente i lang tid på å få justert eller laget om et arbeid. For tannteknikeren er det en stor fordel om han ser pasienten og kan gjøre seg opp et bilde av denne. Det kan gjøre at f.eks. tannvalg (ved protese) og fargevalg blir lettere og riktigere. Tannteknikeren har dessuten ofte stor kompetanse innen protetikk og kan gi gode råd både til tannlege og pasient i valg av protetiske løsninger.

Tannteknikk, et samfunnsnyttig yrke
Som en forstår er tannteknikk et yrke for den som liker å forme og lage små ”ting” og synes det er spennende med alle materialene og de varierte teknikkene som må beherskes. Det å se f.eks. at en tannprotese ser naturlig ut og sitter bra er en stor glede hver gang. Og har en truffet form og farge rett slik at en tannkrone ikke synes(!) gir det stor tilfredshet også for den som har laget den. Dessverre er det mange tannteknikere som ikke ser det ferdige arbeidet i munnen fordi det kan være stor avstand mellom tannlege og tanntekniker. Men det ordner seg i dag på et vis siden vi har så gode kameraer og det er lett å sende bilder digitalt, via nettet.

Tannteknikerne har et yrke som framstiller noe som samfunnet virkelig trenger. Med andre ord, dette er et yrke med mening. Men de er ofte ikke så synlige i tannhelseteamet. I mange år har de dessuten måtte konkurrere med import fra Østen. Det gjør at rekrutteringen til faget ikke er tilfredsstillende.