Ja, etter hvert, og det har gått fort. Mye av slike verdier har blitt borte. Det virker som om det for visse krefter er erklært krig mot det som var den bærende bjelken i samfunnet vårt: Fedrelandskjærlighet og stolthet over å være norsk. Vi hadde godt rykte ute i verden. Vi var regnet som et folk som arbeidet hardt, var til å stole på, litt naive kanskje, men rause og godhjerta og gavemilde. Gud og hans bud, kombinert med troen på Jesus (hans opprinnelige navn på hebraisk er Jeshua) som Frelseren var også den bærende Guds-troen “i bunnen”. Derav kom barnedåpen med tilhørende konfirmasjon når en var oppe i tenåra. Det var det vanlige når en sto i Statskirka. Frikirkene hadde noe tilsvarende, men praktiserte som oftest voksendåp.
Den åndelige ballasten som en fikk ved undervisningen fra Bibelen festet seg mer eller mindre hos de unge. Selv om dette ikke var i dagligtalen dem imellom, så hadde vi fått noe som innenfra spurte: “Er dette lurt av deg?” når fristelsene til å gjøre noe vi visste ikke var av det gode ble stor. Det er vel samvittighet dette kalles. Den ble skjerpet av at vi lærte hva som var rett og galt.
Hva blir resultatet når Gud (Bibelens Gud) fjernes fra barnehagen, skolen og dagligtalen? Da er jo det et synlig bevis på at han ikke er ønsket i det nye norske samfunnet. Da trekker Gud, gentleman som han er, sin vernende og velsignende hånd tilbake. Han vil vise oss hvordan det går når vi selv vil “være guder”. Og hva har vi fått?
Vi har fått styresmakter som ikke synes å bry seg om oss som folk og land mer. Det synes som om de er mer opptatt av globalisme, EU, det ufattelig dumme “Grønne skiftet”, økt sosialisme som gjør at gründere skattes ihjel og reiser fra landet. Landets resursser, hvorav den viktigste vi hadde, den billige vannkraften som var vårt viktigste konkurransefortrinn, er lagt ut på børs og store mengder eksporteres til et EU som har stengt ned sine olje/gass/atomanlegg på grunn av den forblindede ideen om at CO2 er en klimagass! Våre strømregninger må nå subsidieres for at vi skal overleve!
I Norge raseres svære områder med de uhyggelige fugledreperne, vindturbiner. De lønner seg ikke, men myndighetene spør ikke om slikt, de har penger nok, synes det som! De bare bygger flere for å tilfredsstille KLIMA guden deres. Den er en nådeløs avgud som krever mer og mer inngrep i naturen for at vi skal bli naturvennlige og ikke forurense. Begrepet miljøvern er på den måten fullstendig latterliggjort.
Jeg kunne fortsatt og nevne byråkrati og papirvelde for bedrifter, dyrere drivstoff, avgifter av alle slag og på det meste. Så er det elektrifiseringen. Veivesenet vil nå bidra med sin gave til KLIMA “guden”: De vil ha brøytebiler som går på batteri! Tenke, tenke. Og innvandringen av en fremmed “kultur” som ikke vil integreres, hva vil den føre til. Kirker gjøres om til moskeer. Og et stikkord: demografi –
Jeg tror at avkristningen av landet medfører dårligere og mer egoistiske ledere. Norge er blitt for smått for de øverste. EU og globalisme og “grønn agenda” har større tiltrekningskraft enn å ordne gode levevilkår for landets mange små bedrifter og start-up gründere. Det er en forbannelse i seg selv at dette er hva vi har fått som “elite”. Det vi trenger er et lederskap som setter Norge og Nordmenn først. Så kan vi handle med dem vi vil og styre oss selv som en nasjon av mennesker som trives og fungerer og som begynner å få barn igjen. Jeg synes, som dere ser, at landet vårt er vanskjøttet og jeg ønsker at Gud inviteres tilbake slik at vi kan få normalitet og følelsen av å være ett forent folk igjen og hvor vi får tilfredsstilt vår åndelige behov. Vi er skapt med en åndelig dimensjon og den må ha et sted å henvende seg, og jeg anbefaler Bibelens Gud.
Finnes det et sosialistisk land som har fungert eller fungerer i verden!?
Gud, ta oss tilbake! 
Svært mye vettugt til ettertanke for noen og enhver, men kanskje spesielt for de som er i overkant narrativ og ideologistyrte. Spørsmålsstillingen er høyst relevant med tanke på det geopolitiske paradigmeskiftet vi er midt inne i. Og hvor de nye konstellasjonene ennå ikke helt har funnet sin nye, men stadig akk så midlertidige, form. I starten av et nytt år er det betimelig å spørre om hvor vi skal ta veien videre, om vi skal bygge videre på det gamle, eller rive og bygge nytt. For starten på 2026 sin del så blir spørsmålet om vi skal invitere Gud tilbake igjen særdeles kuriøst. For hadde man hørt på den kompakte majoriteten av de brave perserne så ville svaret vært et rungende “ikke f…”. Og med god grunn. De har fått evig nok av gudsforvalternes groteske og inhumane påfunn, og skroter det gamle dogmatiske rælet til fordel for den friheten som de har ofret både liv og helse for i tiår etter tiår. Noen av dem vil nok likevel prøve kristendommen som sin nye ledestjerne. Religion er et av de aller pussigste fenomenene mennesket har bragt inn i verden, og ingenting tyder på at vi noensinne vil få bragt den ut av verden igjen. Selv de gudløse kommunistene har måttet melde pass. Men det var i sin tid mullaene og kommunistene som i et usalig samarbeid skapte et vedvarende helvete for perserne. Denne gangen så både tror og håper jeg de vil styre langt utenom begge deler og forsvare sin nyvunne frihet med humanistiske nebb og klør. Verken regimer med for mye gudelighet eller for mye ugudelighet har tålt tidens tann så altfor godt. Vi får nå se hva det blir til etter hvert, og som den rutinerte tanntekniker Alhaug utmerket vel vet om alle tings forgjengelighet; ein tanngard kan aldri vara evig veit du, kan aldri vara evig.
Gud er også praktisk og full av sunn fornuft. Det kommer tydelig frem i det du skriver. All ære!
Takk. Ja, han er “fornuftig”, mildt sagt. Og det er denne Standarden vi må søke om vi skal komme oss ut av skråplanet mot myra…