En elite på ville veier
Det er med undring og forferdelse vi betrakter avsløringene av den norske elitens samrøre i globale korrupsjonsmiljøer. At Norge fremstår som ledende i slike sammenhenger, tvinger oss til å stille ubehagelige spørsmål: Skyldes dette vår samfunnsorganisering, den tette koblingen mellom offentlig og privat sektor, eller en gradvis avvisning av tradisjonelle og kristne verdier? Når habilitetsskandalene står i kø, forvitrer tilliten til de etablerte organene.
Borgerkontroll som løsning
Vårt fokus er rettet mot korrupsjon og embetsmisbruk, da dette rammer de fattigste og de mest hederlige hardest. En uavhengig borgerkontroll er nå den eneste måten å gjenopprette troen på at systemet fungerer for alle, ikke bare for de få.
Merk: Selv om den siste tidens hendelser rundt Kongehuset er triste, anser vi dette som et spørsmål om monarkiets generelle tillit. Borgerjuryens mandat skal derfor holdes rendyrket: Vi skal beskytte fellesskapet og skattebetalerne mot kollektiv økonomisk kriminalitet.
Ta fatt sammen med TaFatt
Vi i TaFatt ønsker å komme i kontakt med mennesker over hele landet som vil ta tak i disse utfordringene sammen med oss. Vi har derfor opprettet en underskriftskampanje for å samle kreftene bak kravet om endring.
Du finner lenken til kampanjen og selve oppropet nederst i dette innlegget.
Borgerjury: Et sikkerhetsnett for demokratiet.
Ved å gjøre dette til et permanent vaktbikkje-organ med rullerende medlemmer, flytter man konseptet fra å være en “brannslukker” til å bli en del av selve den demokratiske infrastrukturen. Vår borgerjury skal ikke sitte med kalkulatoren selv; de skal være oppdragsgivere. De skal ha midler til å leie inn de beste uavhengige ekspertene. Fordelen er at det er vanlige borgere – ofrene for korrupsjonen – som bestemmer hva som skal undersøkes, ikke politikerne. En permanent borgerjury har ingen karriere å tenke på. De skal tilbake til jobbene sine som sykepleiere, tømrere eller pensjonister når perioden er over. Deres lojalitet ligger hos sine likemenn – de andre ofrene for korrupsjonen.
Dersom juryen finner bevis for korrupsjon som politiet har oversett eller ignorert, publiserer de en “Folkets Granskningsrapport”.Denne har ingen juridisk domskraft, men den kan få en enorm politisk og moralsk kraft. I motsetning til en dommer eller en riksrevisor, ser denne “Folkejuryen” på korrupsjon med sunn fornuft og rettferdighetssans.Ved å la “ofrene” (skattebetalerne) sitte ved roret, endrer man maktbalansen fundamentalt.
Mandatet til en slik borgerjury kan være: Å avdekke maktmisbruk, kameraderi og økonomiske misligheter begått av politiske beslutningstakere, med spesifikt fokus på hvordan dette rammer skattebetalere og hederlige borgere og hvordan dette undergraver den generelle samfunnstilliten.Dette er i utgangspunktet ikke ment å erstatte det vi har fra før men være et generalpreventivt ris bak speilet. Vi tror dette vil motivere politikere og myndighetspersoner til å ha rent mel i posen og også påvirke rekrutteringen av slike.
Rullerende medlemskap
For å unngå at medlemmene av juryen selv blir en del av en ny elite, må utskiftningen skje hyppig og systematisk:
- Stafett-modellen: Medlemmer velges for eksempel for 12 eller 18 måneder av gangen.
- Overlappende perioder: Man skifter ut 1/3 av utvalget hver 4. eller 6. måned. På den måten er det alltid noen med erfaring som kan lære opp de nyankomne, samtidig som man stadig får inn “friskt blod” og nye øyne som ikke har rukket å bli farget av interne prosesser.
Proaktivt tilsyn og varsling. Som en permanent vaktbikkje skal juryen ikke bare rydde opp i etterkant, men forebygge: Som en permanent vaktbikkje ville de ikke trengt å vente på en skandale.
- Stikkprøver: Utvalget kan ha mandat til å foreta uanmeldte stikkprøver av departementers pengebruk eller politiske ansettelser.
- Åpen kanal for varslere: De blir den naturlige havnen for varslere som ikke tør å gå til Politiet eller Sivilombudet fordi de frykter at disse er for tette på makten.
Finansieringens uavhengighet over tid
Dette er det mest kritiske punktet. Hvis staten kan skru av kranen, dør vaktbikkja. Uavhengig (av staten) finansiering er dermed viktig. Ved å plassere kapitalen i en uavhengig stiftelse (finansiert av donasjoner fra utflyttere (til Sveits), næringsliv og crowdfunding), kan utvalget leve på avkastningen av denne kapitalen. Da er de økonomisk immune mot politiske sanksjoner fra Stortinget. Borgerjuryen skal være en ekte NGO både i navn og gavn.
Folk som skriver under, bør si seg enig i følgende hovedprinsipper:
Opprettelse av en uavhengig borgerjury.
Jeg støtter kravet om at det opprettes en permanent, uavhengig vaktbikkje bestående av tilfeldig valgte borgere (uten politiske verv). Dette organet skal ha fullt innsyn i alle lukkede prosesser der store verdier eller politiske ansettelser besluttes. Dette inkluderer innsyn i lukkede nettverk og uformelle beslutningsarenaer som i dag holdes skjult for offentligheten.
Slutt på “bukk og havresekk” i granskninger.
Jeg krever at granskninger av politisk maktmisbruk aldri skal bestilles eller ledes av det organet som granskes. All makt til å sette mandat og velge granskere skal ligge hos borgerjuryen, støttet av uavhengige midler.”
Folkets egeninteresser:
Jeg støtter en borgerjury utgått av folket, som ikke har karrieremessige eller økonomiske særinteresser i det politiske systemet.
Jeg støtter kravet om at alle bindinger mellom politikere, næringslivstopper og lobbyister skal føres i et sanntids-register som borgerjuryen har ubegrenset tilgang til. Borgerjuryen skal også rapportere offentligheten på en åpen og regelmessig måte.
Sammenfatning av hva du skriver under på:
“Vi, de undertegnede skattebetalere, krever at den overordnede kontrollen med våre felles verdier flyttes fra politikerne selv til et uavhengig utvalg av borgere. Vi godtar ikke lenger at vennskap og politiske nettverk hindrer etterforskning av korrupsjon på høyt nivå.”
Vi oppfordrer folk til å skrive en kort kommentar om hvorfor de skriver under. Disse historiene om personlig opplevd urettferdighet eller frustrasjon over maktmisbruk er det som gir kampanjen “kjøtt på beinet” og gjør den umulig for media å ignorere. Kommentarene kan gis anonymt hvis ønskelig.
Selve underskriftskampanjen finner du her



Ideen er god og hadde vært fantastisk, om den lar seg gjennomføre. Å få til en organisasjon av vanlige folk og “ofre” for Systemets urettferdige behandlinger av ansatte og andre tilfeller, hadde jo vært et stort pluss. Vanlige folk uten bindinger og avhengighet til Systemet, folk med sunn fornuft og rettferdighetssans, ville kunne samle “stoff” som førte til gransking og eventuell domfellelser.
Om det finnes mange nok folk som vil ta på seg en slik oppgave, og jobbe i team for en så viktig sak er jeg dog usikker på. Men jeg er ikke den rette til å vurdere det fordi mitt “nettverk” er veldig lite pga mitt tidligere ensomme yrke.
Jeg ønsker likevel tiltaket all lykke og suksess?