“God oppsummering fra NrK om Trumps første halvår”

I Norge er det stadig færre timer pr capita som blir brukt til å glane på NRK. En naturlig utvikling med tanke på hvor uendelig mange andre plattformer som har vokst frem de siste 15-20 årene. Nedgangen i antall glane-timer pr capita henger like så naturlig sammen med at det finnes mange andre plattformer som scorer mye høyere på både kvalitet, balanse og relevans. En annen medvirkende faktor er den kulturelle demografien. I tillegg til alle nordmennene i Norge så har vi også halvannen million mennesker fra over 100 ulike land og kulturer som det er rimelig å anta vil orientere seg etter sin landbakgrunn og sine særegne kulturelle preferanser. Kinesere, indere, tyrkere, iranere, amerikanere, polakker, senegalesere, skotter, indonesere, japanere m.fl vil selvfølgelig ikke bruke NRK som sin primære kilde verken til å forstå verden eller til å få informasjon fra sitt eget opprinnelsesland.

Alt dette til tross, så har NRK fortsatt en ganske betydelig glaner-skare i Norge. Ergo så blir mye av den propagandaen NRK formidler relevant for å forstå både nordmenn og deres verdensanskuelse. Selv for de som ikke fordrar propagandaens enerverende ensretting så er det likevel nyttig å se hvordan den former en ganske betydelig andel av befolkningen sine oppfatninger og perspektiver. Noe som gir seg temmelig kuriøse utslag i møte med nordmenn som har blitt programmert av NRK-propagandaen. De kan jo f.eks finne det helt i orden at så vel journalistiske som etiske grunnprinsipper hives over bord i dekningen av vår viktigste allierte sin President. Fordi NRK forkynte for åpen scene at de kunne love at dekningen av Trump ikke under noen omstendigheter ville være balansert. Og at den etter deres vurdering heller ikke burde være det.

Det løftet har for så vidt NRK holdt til gangs, men da har vi altså med temmelig ubalanserte folk å gjøre. I en økonomisk kruttsterk influencer-rolle som Staten tvinger folket til å betale over 8 milliarder i året for. Gitt at denne statlige propagandaen går sin daglige gang året rundt i flere kanaler så er det ikke til å undre seg over at også en ganske betydelig andel av befolkningen kommer i både informasjonsmessig og mental ubalanse. Og at enkelte blir til dels labile i møte med mer realitetsnære folk og perspektiver. Vi har dermed blitt stadig likere tidligere sovjetiske og tyske regimer som vi helst ikke vil bli verken sammenlignet eller assosiert med. Heller ikke amerikanerne som har hatt en svært så stolt tradisjon når det gjelder både mediemangfold og ytringsfrihet slipper helt unna propaganda-ensrettingens konsekvenser. Det skulle være nok å nevne det makabre attentatet på Charlie Kirk og de stadig økende attentatforsøkene mot Trump. I England har en opposisjonell stemme som Tommy Robinson blitt lyst nærmest fredløs for sin heroiske kamp for ytringsfriheten, meningsmangfoldet og folkeopplysningens fremme.

Konsekvensene av NRK sin ubalanserte propaganda er derfor ikke bare at de latterliggjør seg selv. De bidrar også til å nøre oppunder labile sjeler sin hang til å bruke både hets, trusler, vold og andre former for terror for å stilne opposisjonelle eller andre uønskede stemmer. Og så lenge de ikke er underlagt noen form for demokratisk kontroll der den jevne borger kunne ha nektet å betale for den desinformasjonen vedkommende ikke har verken interesse av, eller behov for, så kan de trygt fortsette sin lugubre virksomhet. NRK vet like godt som borgerne at de demokratiske mekanismene er satt ut av spill. NRK sitt omdømmetap kan være så stort det bare vil, milliardene strømmer på hvert bidige år uansett hvilke negative og farlige konsekvenser den bevisste polariseringen deres medfører.

NRK sin tendensiøse halvårs-evaluering av Trump er like forutsigbar og ubalansert som NRK lovte at den skulle bli. Men den gir oss ikke noe reelt innblikk verken i Trump sitt politiske prosjekt eller hans visjoner for en bedre og fredeligere verden. Den blir heller ikke satt i en kontekst opp mot Biden-regimets tafatte “Build back better”, Stoltenbergs mildt sagt vidløftige månelandings-prosjekt eller byggmester Jaglands “Det norske hus”. Alle tre heller virkelighetsfjerne og innholdsløse luftslott i regi av tre karer med totalt over 150 års politisk erfaring. Og sett i relieff til hva Trump hadde bygget i det private næringsliv i de 50 årene før han entret den politiske scenen, så vil kontrastene tre enda tydeligere frem. Trump sine byggverk, enten de er av rent fysisk eller politisk karakter, er av en langt mer solid, fremtidsrettet og bærekraftig karakter enn de tre andre karene som stort sett bare bygde sine egne politiske karrierer. På folkets bekostning. Uten å gi stort av varig verdi tilbake.

Amerikanerne skal prise seg lykkelig for at de har et mer reelt demokrati der folket selv får velge hvilken byggmester de skal ha for å bygge landet. I Norge er derimot NRK sin frykt for at det norske folket skal få den samme muligheten såpass stor at de selv er blitt politiske aktivister. Det blir ikke noe mer demokrati av det, snarere mindre. Derfor bør det bli en grundig evaluering av hva NRK har utrettet det siste halve århundret, og på vegne av hvem. Når den politiske konsensusen rundt NRK sin statlig styrte virksomhet i tiår etter tiår er like så unison uansett hvem som sitter i posisjon på Stortinget, så må det da stilles noen store spørsmålstegn ved om vi i det hele tatt har noen politisk opposisjon. Eller om den bare har blitt fortiet og tvunget under jorden. Er det sistnevnte alternativet tilfelle, så vil det i hvert fall ikke være NRK sine gravejournalister som vil spa den frem igjen.