Ungdommen vår!

Vi skulle gjøre helgehandel på Rema 1000 og trengte hjelp om prisen på brød. Strålende og blid hjelp fikk vi av en meget ung jente i kassen. Etter en lang handlerunde i butikken kom vi tilbake til jenta i kassen. Fremdeles like blid og hjelpsom. Vi hadde mange varer i handlevognen og sa. «Du skjønner vår datter skal ha 18-årslag imorgen.» «Heter hun Andrea?» spurte hun. «Du skjønner jeg skal i det selskapet.» Vi lo alle sammen.

Vi tenkte at dette var en veltilpasset og flink jente og snakket om det med vår datter da vi kom hjem. Hun droppet ut av skolen allerede på ungdomsskolen, men ja, det er en super jente, fortalte vår datter til oss. Vi snakket om det etterpå. Dette er en jente med bein i nesa og evne til å ta beslutninger var vi enige om.

Undertegnede driver en bedrift. Vi har én hovedutfordring. Vi trenger å bygge ut arbeidskapasiteten. Bedriften er meget arbeidsintensiv som syfabrikkene i Bangladesh. Den er også kunnskapsbasert. Det handler om å utnytte teknologi og ikke bare lage den.

Unge mennesker kan spille en rolle i bedriften men det vil ta tid. Lære på jobben ville ha vært et godt alternativ. Men ikke bare det. Det ville også trenges mye annen kunnskap. Bred kunnskap. Kunnskap om informasjonstolkning og bearbeiding samt erfaring og evner til moderne kommunikasjon. Utfordringen er å få folk i gang med å lære og produsere, og å gjøre nytte for kundene.

Nøkkelen til dette er det gamle gode begrepet lærlinger.

Politikerne bestemte i Reform 97 å oppbevare ungdommen på et trygt og godt sted. I skolen. Der skulle man lære masse og komme ut i andre enden som ferdig utlært arbeidskraft etter videregående og høyskole /universitet. Veldig mange ungdommer oppfatter at det er noe som er galt. Skal man være i et beskyttet, dels kunstig laboratorium, så lenge uten å få testet noe ute i det virkelige liv.

Vi bodde og drev bedriften i Sveits noen år. Der har de organisert utdanning på en ganske annen måte. Jeg skal ikke si noe om det her men vår andre datter på 14 år har venner i Sveits. De snakker nå om «Lehrstelle». Altså en kombinasjon av skole og arbeidsliv. Ikke bare for å bli snekker eller rørlegger, men alt. Sveits blir jevnt og trutt fremstilt som et av verdens lykkeligste og mest innovative land. De har ikke olje i Sveits.

Når noen skal lage eksempler på arbeidsintensiv virksomhet snakkes det ofte om tekstilproduksjon i Asia. Dette er fremdeles et godt eksempel sammen med mye annen industriproduksjon. 

Et kanskje uvanlig eksempel på arbeidsintensiv virksomhet ellers er salgsyrket. Deler av dette kan også automatiseres. Et moderne CRM system er egentlig et langt skritt i en slik retning. Likevel er salgsyrket i meget stor grad  så unikt og avhengig av omgivelser at det vanskelig lar seg automatisere. Men også det yrket vil tilpasses en ny virkelighet.

Dette området av norsk arbeidsliv vil i veldig stor grad være preget av og avhengig av kvalitet på områder som informasjonsinnhenting, bearbeiding, tolkning og moderne kommunikasjon. Det er der ungdommen kommer inn i bildet og kan utgjøre en ekstremt god tilførsel til norsk næringsliv. Men ungdommen må forberedes på næringslivets krav og ønsker tidlig.