Hva er forskjellen på markedets “usynlige hånd“ og politikkens usynlige hånd?
Er det slik at offentlige penger i et marked tilintetgjør friheten i samfunnet?
Disse og lignende spørsmål gikk gjennom hodet mitt da jeg leste om at Document hadde fått innvilget pressestøtte fra Medietilsynet. Jeg ble sint og indignert som det heter. Jeg ble ikke sint på Document. Document har jeg lært å kjenne gjennom noen år nå og jeg har opparbeidet en dyp glede, interesse og forståelse for hva Document står for. Så dypt har Document preget meg at jeg faktisk har investert mye tid, penger og engasjement i å prøve å hjelpe Document inn i bevisstheten til folk som ikke kjenner Document fra før.
Jeg ble sint for noe annet. For meg var nyheten en manifestasjon av hvor ille det står til. Da snakker jeg ikke bare om medier, ytringsfrihet og det som mange forbinder med pressestøtte. Det er kanskje noe av det mest alvorlige fordi det er med å styre mye av det andre. Offentlig makt brer om seg på svært mange andre områder også. Etter mitt syn er offentlig makt selve hovedproblemet, noe også Document tydeliggjør hver dag.
For mange år siden, jeg tror det var i begynnelsen av 1990 årene, kom jeg i skade for å si noe jeg ikke burde si i et juleselskap. Flotte organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp m.fl. var nå(da) nesten 100% finansiert av det offentlige. Å si det var verre enn å banne i kirken. Da skjønte jeg at jeg hadde pirket borti noe viktig. I dag har begrepet offentlig støtte utrolig mange synonymer. Subsidier, tilskudd, overføringer, pressestøtte, risikofrie lån, bidrag, stønad og bistand . Listen kan gjøres uendelig lang. Nevnte organisasjoner var opprinnelig grunnlagt og etablert av idealistiske gode mennesker med svært gode hensikter. I dag kan vi vel si at mange av menneskene i disse organisasjonene fremdeles har gode hensikter. Dessverre forsvinner oversikten og mange mener at det fører galt avsted i mange tilfeller. Hvorfor? Min hypotese er at det har noe med offentlig makt å gjøre. Kanskje politikkens usynlige hånd eller hender.
Markedets “usynlige hånd” dannes som følge av aktører, og mennesker i markedet. De er tradisjonelt mange. Alle som ser en pris og en kvalitet på noe og tar stilling til om det er noe jeg vil kjøpe er med på å danne markedets “usynlige hånd”. Ingen har den fullstendige oversikten men produktene, tjenestene eller for den saks skyld abonnementene blir kjøpt. Politikkens “usynlige hånd” eksisterer ikke. Det er bare noen synlige hender og dessverre en del usynlige hender. Hva de gjør vet vi ikke fordi de er usynlige. De offentlige hender er færre. Noen kaller det maktkonsentrasjon. Her er det faktisk også mulig at noen har oversikten.
