Forskjellen mellom politisk og industriell globalisering

Politisk globalisering

Politisk globalisering handler om økt internasjonalt samarbeid og integrasjon mellom stater. Dette innebærer blant annet:

• Utvikling av internasjonale institusjoner: Opprettelsen og styrkingen av organisasjoner som FN, WTO (Verdens handelsorganisasjon), EU og lignende, hvor land møtes for å diskutere og ta felles beslutninger om globale utfordringer som handel, miljø, sikkerhet og menneskerettigheter.
• Internasjonale avtaler og regelverk: Land inngår avtaler og etablerer felles “spilleregler” for hvordan internasjonal samhandling skal foregå. Dette kan være handelsavtaler, klimaavtaler, eller avtaler om standarder for produksjon og tjenester.
• Spredning av politiske ideer: Demokrati, menneskerettigheter og andre politiske ideologier sprer seg på tvers av landegrenser, ofte gjennom internasjonale organisasjoner eller gjennom press fra andre stater.
• Endringer i nasjonalstatens rolle: Nasjonalstater må i større grad forholde seg til internasjonale forpliktelser og tilpasse sin nasjonale politikk deretter, noe som kan påvirke deres suverenitet.

Kort sagt: Politisk globalisering er hvordan stater og politiske systemer blir mer sammenvevde og samarbeider på tvers av grenser.

Industriell globalisering

Industriell globalisering (som ofte er en del av den bredere økonomiske globaliseringen) fokuserer på produksjon og handel på tvers av landegrenser. Dette inkluderer:

• Globale verdikjeder: Produksjon av varer og tjenester blir spredt over ulike land, der hvert land spesialiserer seg på en del av produksjonsprosessen (f.eks. design i ett land, produksjon i et annet, og salg i et tredje). Dette fører til mer effektiv produksjon og lavere kostnader.
• Økt internasjonal handel: Varer og tjenester flyter lettere og billigere mellom land på grunn av reduserte tollbarrierer, forbedret transportteknologi og lavere transaksjonskostnader.
• Multinasjonale selskaper: Store selskaper opererer i mange forskjellige land, flytter produksjon dit det er mest lønnsomt (f.eks. til land med billigere arbeidskraft) og selger sine produkter på verdensbasis.
• Teknologiflyt: Rask spredning av teknologi, kunnskap og innovasjon mellom land, noe som driver industriell utvikling globalt.

Kort sagt: Industriell globalisering handler om hvordan produksjon, handel og selskaper blir internasjonale og skaper globale markeder.

Sammenhengen mellom de to

Det er viktig å merke seg at disse to formene for globalisering er nært knyttet sammen og påvirker hverandre:

• Politisk globalisering muliggjør industriell globalisering: De internasjonale avtalene og institusjonene (politisk globalisering) legger ofte rammene og reglene som gjør det enklere for bedrifter å operere globalt (industriell globalisering). For eksempel, WTOs regler for handel bidrar til at selskaper kan handle mer fritt mellom land.
• Industriell globalisering kan drive politisk globalisering: Økt økonomisk samhandling kan skape et behov for mer internasjonalt samarbeid for å regulere markeder, løse tvister og håndtere felles utfordringer som oppstår fra en globalisert økonomi.

Mens politisk globalisering omhandler styresett og reguleringer på et internasjonalt nivå, fokuserer industriell globalisering på den faktiske flyten av varer, tjenester og produksjon på tvers av landegrenser.

Forskjellen mellom politisk globalisering og industriell globalisering ligger primært i hva de fokuserer på og hvordan de bidrar til en mer sammenkoblet verden.

Jeg spurte også om det kunne oppstå konflikter mellom disse og om den ene kunne ødelegge for den andre:

Ja, det kan absolutt oppstå konflikter mellom politisk globalisering og industriell globalisering, og politiske beslutninger kan potensielt undergrave de positive aspektene ved industriell globalisering.

Her er noen måter dette kan skje på:

Konflikt mellom politisk og industriell globalisering

1. Proteksjonisme: Den mest åpenbare konflikten oppstår når land velger å implementere proteksjonistiske tiltak. Dette er politiske beslutninger (politisk globalisering i revers) som har som mål å beskytte nasjonal industri, ofte på bekostning av internasjonal handel. Eksempler er:

• Toll og avgifter: Land innfører høye tollsatser på importerte varer for å gjøre utenlandske produkter dyrere og mindre konkurransedyktige enn nasjonale produkter. Dette reduserer den frie flyten av varer som er et kjennetegn ved industriell globalisering.
• Importkvoter: Begrensninger på hvor mye av en bestemt vare som kan importeres.
• Subsidier til nasjonal industri: Regjeringen gir økonomisk støtte til egne selskaper for å hjelpe dem å konkurrere mot utenlandske selskaper, selv om de kanskje ikke er like effektive.

1. Geopolitiske spenninger og handelskriger: Når politiske forhold mellom land forverres, kan det føre til handelskriger der land gjensidig innfører toll og andre handelshindringer. Dette skader globale verdikjeder, forstyrrer forsyningskjeder og reduserer effektiviteten som industriell globalisering er ment å oppnå. USAs handelskrig med Kina er et godt eksempel på dette, hvor politiske uenigheter fikk direkte negative konsekvenser for global handel og investeringer.
2. Nasjonalistisk politikk og deglobaliseringstendenser: En økende nasjonalistisk holdning i enkelte land kan føre til et ønske om å “bringe produksjonen hjem” (reshoring eller nearshoring) av strategiske eller nasjonale sikkerhetshensyn. Dette kan forstyrre etablerte globale verdikjeder, øke produksjonskostnadene, og redusere fordelene med internasjonal spesialisering og effektivitet.
3. Uenighet om internasjonale standarder og reguleringer: Mens politisk globalisering ideelt sett skal skape felles standarder som letter handel, kan uenighet om slike standarder (f.eks. miljøstandarder, arbeidstakerrettigheter, produktsikkerhet) virke som handelshindringer. Hvis land ikke klarer å bli enige, kan det hemme den industrielle globaliseringen.
4. Politiske endringer og usikkerhet: Uforutsigbarhet i politikk, som plutselige endringer i handelsavtaler, politisk ustabilitet eller sanksjoner, skaper usikkerhet for internasjonale selskaper. Denne usikkerheten kan redusere utenlandske investeringer og hindre etableringen av nye globale verdikjeder, da selskaper vegrer seg for å satse i et usikkert politisk klima.

Kan politisk globalisering ødelegge det positive i den industrielle globalisering?

Ja, den kan det. De positive sidene ved industriell globalisering – som økt effektivitet, lavere priser for forbrukere, spredning av teknologi og kunnskap, og økt økonomisk vekst – avhenger i stor grad av fri flyt av varer, tjenester, kapital og informasjon. Når politiske beslutninger innfører barrierer for denne flyten, kan de direkte undergrave disse fordelene:

• Høyere priser: Toll og avgifter gjør importerte varer dyrere, noe som øker prisene for forbrukerne.
• Mindre innovasjon: Begrenset konkurranse fra utlandet kan redusere insentivet for nasjonale selskaper til å innovere og effektivisere.
• Ineffektivitet: Tvinges produksjon tilbake til land der kostnadene er høyere, eller ressursene er mindre tilgjengelige, reduseres den globale effektiviteten.
• Færre valgmuligheter: Forbrukere får tilgang til færre produkter og merker når import begrenses.
• Redusert økonomisk vekst: Proteksjonisme kan føre til redusert global handel og investeringer, noe som demper den samlede økonomiske veksten.

I et ideelt scenario komplementerer politisk og industriell globalisering hverandre. Politisk globalisering bidrar til å skape de stabile og forutsigbare rammene som industriell globalisering trenger for å blomstre. Men når politiske prioriteringer skifter mot nasjonalistiske eller proteksjonistiske agendaer, kan det oppstå en klar konflikt som skader de positive aspektene ved en åpen og integrert verdensøkonomi.

Et spørsmål jeg stiller til meg selv etter dette  er følgende: Kan disse sammenhengene være årsaken til den korrupsjonen og de problemene verden står overfor i dag? Hva er i såfall løsningen eller løsningene?