Undertegnede som gikk på videregående skole for 50 år siden syntes dengang og mange år etter at skole kunne være et naturlig løft vi gjorde i fellesskap. Den gang var offentlig sektor fortsatt ganske liten og tilliten til politikere var fortsatt ganske stor. Nå opplever vi at politikere bryter samfunnskontrakten og ødelegger den tilliten som har vært før.
Mange vet hva Bakeriet i Lom er. Veldig mange bare mååå stoppe i Lom for å kjøpe brød og godsaker til å ha med seg på hytta i helgen. Bakeriet er også en kulturbærer i Lom. Unge og gamle er stolte av at bakeriet fins og vet at det er skapt og drives av flotte mennesker som vil skape noe godt for hele lokalmiljøet. Bakeriets folk og folk i Lom er ikke i tvil om at bakeriet er en viktig del av miljøet i Lom og at det har betydning også langt utenfor Lom.
Tenk hvis bakeriet hadde vært offentlig. Politikerne i Hamar eller Oslo fant ut at det var bedre for samfunnet at bakeriet ble flyttet til Hamar eller kanskje enda bedre til Oslo. Der hadde jo kundegrunnlaget vært bedre (mange av kundene bor jo her likevel). Det hadde sikkert vært lettere å finne enda bedre bakere. (politikere tenker jo CV og mastergrader). De som driver Bakeriet i Lom ville sikkert synes det var perfekt å flytte til Hamar eller Oslo for å få oppfylt sine urbane drømmer. Kundene av Bakeriet i Lom lokalt ville sikkert også sette stor pris på å reise til Hamar eller Oslo for å oppleve sin stolthet.
Det at skolene er offentlige skyldes en uskrevet kontrakt mellom innbyggerne og politikere som har fått tillit til å forvalte kontrakten. Hvis politikere bryter denne kontrakten er det alvorlig. Kanskje skoler ikke er så selvfølgelige fellesprosjekter likevel?
