Ja, det er lett å bygge ned de fine jordene som våre forfedre har brutt opp med donkraft og handamakt. Grove never og sterke dølahester ryddet skogen og steinene og sakte ble jordene til, litt større hvert år. Så kom Framskrittet og overmotet! Jorder hadde ikke noen med myndighet til å verne dem, kun frivillige idealister. De styrende så bare på pengene som nedbyggingen av dyrkingsjorda, som var det billigste å legge under grunnmurer og asfalt, ville tilførte kommunen. Nedbyggingen viste ingen nåde og aldri, eller svært sjelden vant argumentene fram om selvberging og vern av de 3 prosent dyrkingsarealer landet har. Utbyggingskreftene hadde alle de riktige kortene.
Generasjoner som kom til i styringsverket var for unge til å vite om hva krig medfører, om det å ha nok å spise og hva selvberging har å si i krisetider. Jeg har heller ikke opplevd krig, men far fortalte om hvordan de holdt griser og kaniner i bakgårdene og selv veirabatter ble brukt til potetdyrking. Hadde folk en bonde i familien så vanket det kanskje litt ekstra mjøl og andre gårdsprodukter, men tyskerne tok for seg av dette, så slike bondebesøk skjedde i det skjulte. Da de grønne Amerika-eplene kom etter krigen var det stas. Spurte jeg om å få et slik, blankt og skurvfritt, fikk jeg et halvt et – Foreldrene hadde ikke tatt inn over seg enda at det var nye tider –
Men i dag ser det ut til at de styrende tror maten produseres i frysedisken, eller at den alltids er å få kjøpt fra utlandet. I stor selvtillit har de til og med bygget ned kornlagrene! “Peace in our time!”, sa Neville Chamberline, Englands Statsminister fra 1937 til 1940, etter sitt møte med Hitler. Joda, naive folk har vært en fare i alle generasjoner. I dag ypper EU og også Støre til noe som i verste fall kan utløse krig med Russland. Plutselig opplever vi at det er blitt presserende å ruste opp det militære og folk får instruksjon via mediene om hvordan de bør forberede seg på strømstans og matmangel for en uke!
Alle disse tankene over at enda et jorde er i ferd med å forsvinne rundt Hamar. De fleste av oss har sine røtter tilbake i jordbruket selv om det kan være langt tilbake for noen. Jeg har arvet en kjærlighet til de som forvalter matjorden og gjør at Norge ser helt annerledes ut enn Sverige på andre siden av grensa. Her er det kulturlandskap og vakre bygder, enn så lenge. Det helt primære i livet er mat og drikke og ren luft, husvære og klær på kroppen. Derfor er vern og omsorg for det som gir oss disse tingene helt grunnleggenede.
Så, Hamar Kommune og alle andre kommuner som fremdeles ser på jordene som lettvinne tomter. Tenk nå. Er det ikke på tide å ta i bruk udyrkbar jord til boligbygging og annen virksomhet? Vi har masser av slike områder. Kommer forslagene om mer nedbygging, og de kommer, så si: “Nei, utelukket. Kom med andre planer” –
Lars H. Alhaug
En typisk politiker ville vel si:Du kan jo dyrke poteter under kjellergulvet.
Som elefanten sa med nasal stemme til krokodillen etter at den hadde bitt av den mye av snabelen: ” Du synes du var mossom nå!”
Det kunne jo være moro om vi kunne dra igang en debatt om dette temaet. Det finnes sikkert noen der ute som har synspunkter om dette?
Jordvern må bli et absolutt. Spesielt i et land med tre prosent dyrket mark!