Norge har en rekke oster som ikke produseres av Tine, spesielt fra mindre gårdsysterier og lokale produsenter som fokuserer på spesialiteter. For dem som er interessert i å forske videre på dette anbefaler vi å søke ut detaljer på internett. Det er også sannsynlig at det finnes mye mer. Det som kan tenkes, og som vi må ta forbehold om, er at noen av disse kan være basert på melk fra Tine som kommer fra dyr som fores med metanhemmende tilsetninger. Vi vet at vi har lesere som er opptatt av ren mat og et sunt landbruk. Noen eksempler på slike oster inkluderer:
- Kraftkar fra Tingvollost på Nordmøre, en prisbelønt blåmuggost som ble kåret til verdens beste ost i 2016.
- Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri, også en kjent blåmuggost.
- Granstubben fra Gangstad Gårdsysteri, en rødkittost med granbark rundt kanten.
- BæråsCammen fra Strandli Gård, en mild camembert.
- Raudberg fra Himmelspannet i Hemsedal, en rødkittost laget av økologisk melk med myk konsistens og moden smak.
-
Eiker Holtefjell Ung, en fast rødkittost produsert av Eiker Gårdsysteri i Hokksund
-
- Fanaost fra Ostegården i Hordaland – en fastost som har vunnet flere internasjonale priser.
- Blåmandag fra Den Blinde Ku i Ås – en blåmuggost med en syrlig og fyldig smak.
- Gruveost fra Eiker Gårdsysteri i Buskerud – lagret i koboltgruvene ved Blaafarveværket for en unik smak.
- Bufar fra Valdres – en ost laget av stølsmelk med en fyldig og rund smak.
- Jaktost fra Oslo/Akershus – en halvfast ost med einebærsmak.
- BæråsCammen fra Strandli gård i Nordland – en norsk camembert.
Brunoster.
-
- Heidal Ysteri (Innlandet):
- Produserer tradisjonell geitost og fløtemysost med en kraftig, autentisk smak basert på lokale tradisjoner.
- Undredal Stølsysteri (Vestland):
- Kjent for sin ekte brun geitost laget av melk fra geiter som beiter i Aurlandsdalen. Osten har en fyldig og aromatisk smak.
- Rueslåtten Ysteri (Viken):
- Produserer “Stølsost,” som er en brun geitost laget på stølen. Den er kjent for sin unike karakter og håndverksmessige kvalitet.
- Avdem Gardsysteri (Innlandet):
- Tilbyr brunost laget av fersk myse fra lokal melk. Produktene deres er håndlaget og har en unik smak som reflekterer området.
- Gangstad Gårdsysteri (Trøndelag):
- Lager brunost med fokus på kvalitet og tradisjonelle metoder. Brunosten deres er kjent for en rik smak.
- Eggen Gardsysteri (Trøndelag):
- Produserer brun geitost av lokal melk fra gården. Osten er et håndverksprodukt med mye smak.
- Heidal Ysteri (Innlandet):
- Røros
- Lager en brun smøreost.
- Hvis det er noen av våre lesere som har lyst til å bidra med mer informasjon om dette eller beslektede temaer hører vi gjerne fra dere. Vi vil gjerne ha flere medlemmer som vil ta fatt.
Flott oversikt! Men nå i disse dager (2025) har Myndighetene pålagt bønder som leverer til Tine og Q å bruke fór tilsatt stoffet Bovaer som i KLIMA mantraets navn skal gjøre at dyrene promper mindre! Helt forferdelig at slike ting påtvinges oss. Selvsagt er det ikke skadelig for hverken folk eller fe, påstår de som tjener penger på dette og som har kommet med ideen og produktet, men det vet de ingenting om! Dette er som med C-vaksinen, den ble sluppet helt uten langsiktige tester og fikk stygge følger for mange, ja, fatale også.
Derfor er det viktig å spørre også disse lokale osteprodusentene om de bruker slikt fór.
RØROS Meieriet er det eneste meieriet jeg vet om som har økologisk melk. Så om det bare er snakk om melk så støtt dem og slik fortell Tine og Q at vi ikke vil ha melka deres (men vi har som regel ikke noe valg siden RØROS ikke leverer over alt og ikke er store nok). Her er hva de som dytter på bøndene kravet om Bovaer sier. De viser ikke bilder av de som jobber med stoffet. De har beskyttelsesdrakter og gassmasker på seg! (Husk hva helseperonellet sa om C-vaksinen!):
“Det metanhemmende fôrtilsetningsstoffet Bovaer går ikke over i melk eller kjøtt. Fôrtilsetningsstoffet Bovaer er godkjent av EFSA (EU) for bruk til melkeku, og Mattilsynet har gått ut med informasjon om at det er trygt å bruke Bovaer i fôr til melkeku.”