La geita gi oss utsikten tilbake!
Den som reiser litt rundt i vårt vakre land ser med forskrekkelse på hvordan det gror igjen mange steder. Veier med nydelig utsikt over kulturlandskap og vakker natur ellers har nå mistet denne utsikten. En av Norges attributter er jo nettopp hvor naturskjønt det er her, det er dette turister stort sett kommer for å se. Og det er dette vi gjerne viser dem.
Hvorfor gror landet igjen?
Hva kommer denne gjengroingen av? Det skyldes minst to ting. Det settes ikke av nok penger til rydding og hogging langs veiene. Det blir for det meste kantrydding. Kommunene eller Fylket prioriterer annerledes, kanskje, enda det på sikt kan lønne seg å la turistene okke seg over alt de får se, selv fra bilvinduet. Kanskje får de lyst til å stoppe opp og ta seg en pause på ferden, ved nærmeste tettsted og fordøye det de har sett, og forhåpentlig vil de komme igjen.
Grunneierne finner det kanskje ulønnsomt å gjøre dette ryddearbeidet da vegetasjonen ikke er hogstmoden eller den er ikke til annen nytte enn kanskje ved. Den står dessuten vanskelig til, mange steder. De ønsker sikkert i såfall å få betalt for arbeidet.
Men en annen årsak tror jeg vi kan finne i at husdyrholdet er minket. Kuer spiser nok helst gras og holder vanlige beiter i hevd, men de er ikke «altetere». Det er blitt færre av dem også for vi drikker ikke melk som vi gjorde før. Vi har også færre sauer nå, men en god bestand likevel. De spiser det en kaller grovfor, grønne vekster av alle slag. De er også glade i lauvtreblader, men da må trærne hogges slik at de kan beite på de nye skuddene som skyter opp.
Den altetende, artige geita
Men den beste rydderen er geita. Jeg syklet en tur bortover på Jessnesvegen en sommerdag. I en sving måtte jeg stoppe og virkelig glede meg over synet. Ett tidligere krattbevokst område var nå inntatt av geiter og de var over alt. Til og med oppe i buskene. De gomlet i seg gras, lauv og bark og buskaset var med det beseglet. Dette ville bli et ordentlig beite for andre dyr også, når nå krattene ville dø ut.
Altså er en metode for å skaffe nytt beite giftfritt og gjødslet er: Hogg trær, send inn geiter, deretter kan sauene bli med i gjengen og så kan kuene meske seg med gras på det nye beitet!
Jeg synes geiter er skikkelig artige dyr, frekke, lekne rotekopper. Men disse langs Jessnesvegen var ikke geiter jeg hadde sett før. Ikke «Hardangerviddegeit», om du skjønner hva jeg mener. Nei, disse var større og rundere enn dem og de har hengeører. Fargen er mest hvit med litt brunt rundt hodet. Jeg måtte finne ut mer. Denne kommende enga, når geitene ville ha gjort ferdig ryddejobben, tilhørte Wetten gård på Jessnes og jeg tok kontakt med eierne, og da spesielt med kona på garden siden det viste seg at det var hun som hadde villet prøve seg på geitehold.
Wetten Gård i Furnes
Jeg fikk avtale og snart satt paret Marte og Ola Wetten og jeg på kjøkkenet deres og pratet husdyrhold. Wetten er en gård langs Jessnesvegen med vakker utsikt nedover jordene mot Mjøsa. Den er på 790 mål. 
Av dette er 340 mål dyrket, 160 mål innmarksbeite og resten skog av varierende slag. På Wetten er det ammekuer (kjøttdyr) og høner for egg til eget bruk. Men Marte ønsket seg egne dyr som ikke var så store og dermed, for fem år siden, kjøpte hun forsøksvis inn ni geiter. Det var først med tanke på å ha dem som hobby, og kjærligheten til dem har bare vokst med årene, selv om de nok er litt mindre robuste å ha med å gjøre enn kuene på gården. Det var fremdeles litt tristesse på gården da jeg besøkte dem fordi en bukk hadde gått over i de evige beiter for en stund siden. Dette er altså ikke vanlig norsk geit, men Boergeit. Det er en sørafrikansk kjøttgeit som nå er spredt over hele verden, ja helt til Jessnes!
Norsk Melkegeit og noen til
Den vanlige norske geita er en melkeprodusent. Den veier opptil 50 kilo og produserer ca. 700 liter melk årlig. Det er dessverre ikke så mange geitemelkprodukter å få. Mange tror at «det smaker sau» av geiteprodukter, men slik er det ikke. De mest kjente produktene er vel «Ekte geitost” og så har vi «Snøfrisk» osten, men med økt ysting på garder selges det sikkert flere varianter lokalt. Tine selger også geitemelk i små kartonger noen steder. Veldig lite annonsert, dessverre (husk å riste kartongen godt). Geitemelk smaker omtrent som kumelk, men sies å være sunnere for oss mennesker enn kumelka. Løp og kjøp! Jo mer etterspørsel jo penere blir Norge.
For 200 år siden var det om lag 350 000 geiter i Norge, men i dag er det bare 60 000 dyr, hvorav halvparten av disse er melkegeiter fordelt på om lag 240 gårdsbruk. Melkegeitene melkes med melkemaskin morgen og kveld.
I Norge snakkes det om fem geiteraser: Norsk Melkegeit, Mohairgeit, Kasjmirgeit, Kystgeit og altså Boergeit. Alle med sine spesielle «attributter».
Boergeita som Marte har er som sagt et kjøttdyr. Den veier rundt 80 kilo, mens bukkene kan veie opptil 130 kilo. Det jeg var vitne til på sykkelturen var nettopp geitenes rasering av uønsket buskvegetasjon. De er som et første steg på dannelsen av nytt beite for ammekuene på gården.
GPS gjeteren, «No fence»
Siden begge i gardbrukerparet har jobber utenom gårdsdrifta er det ingen gjeter som passer på dyra. Geita ville rømt til Stallgården om den hadde fått lov, men så har vi i vår elektroniske tidsalder fått noe som heter GPS, med tilbehør! I stedet for gjerder som må flyttes har geitene en klave på seg. Den er GPS styrt. Grensene for området som skal beites er tegnet inn på et digitalt kart i GPS programmet. Når geita nærmer seg grensen på dette kartet da piper klaven først en varsellyd. Forsetter geita i samme retning så får den en liten «karamell» via klaven og det gjør at den snart har fått greie på grensene. Strømstøtet er ikke farlig og geite lærer fort at pipelyden betyr: «Pass deg!». Når nytt beite skal inntas kan Marte bare flytte «gjerdene» digitalt dit med PC musa og alt er klart for geiteinvasjon av dette området. Områdene kan også overvåkes visuelt via GPS programmet.
Hobby, foreløpig
De ni geitene anser altså Marte som en hobby. Hun rekrutterer tre mordyr pr. sesong, og sender de andre kjea til slakt. Hun har ikke lagt særlig vekt på markedsføring, for da kan hobbyen også bli mer krevende, hvis etterspørselen øker. Så kjøttet selges til kjente. Men jeg forsto det slik at om markedet var der så kunne hun øke antallet.
Jeg ble med i fjøset der de trivelige dyrene har det fint i høybelagt fellesbås. Jeg tror alle var drektige, så når dette skrives kan det hende det er stor familieforøkelse der! Boergeitene er flinke til å føde, sier Marte. De går drektige i 150 dager. De er sosiale og fine å være nær, legger hun til fornøyd, mens hun koser med en av «barna» sine.
—-
Ulsrudbakken driver stort
På Skreia ligger en gård som heter Ulsrudbakken. Der har de Boergeit og da i en annen skala. De begynte også der i det små, men har nå mange dyr og selger kjøtt og kjøttprodukter, blandt annet pølser av geit. Vi kan lese følgende på hjemmesiden deres:
«Da vi flyttet hit ønsket vi å utnytte ressursene på gården til noe mer enn bare korn, som var daværende produksjon. Vi kom over de altetende, intelligente og sosiale boergeitene og bestemte oss for å prøve noe litt mer utradisjonelt. Vi kjøpte våre første 10 geiter og 2 bukker fra Hakadal i 2009. Geiteflokken vokste og vi trivdes med driftsformen. I 2015 bygde vi en større driftsbygning til geitene. Vi har nå 80 mordyr i tillegg til ungdyr og bukker.
Boergeita er opprinnelig fra Sør Afrika, hvor den er avlet fram for kjøttproduksjon. Vi har kjeing på våren og slakter kjeene på høsten/vinteren når de er 7-10 måneder. I 2018 bygde vi produksjonslokaler og vi skjærer, videreforedler og selger alt kjøttet selv. Vi deltar aktivt i avlsarbeid på Boergeit og selger livdyr, både geiter for oppstart av besetning og avlsbukker.»
Driverne på Ulsrudbakken sier at boergeitene er greie å gjerde inn og er flinke kulturlandskapspleiere. De leier ut geiter med «nofence» til beiterydding hos andre. «Nofence» (ikkeno’ gjerde) er det digitale gjerdesystemet som også Marte Wetten bruker.
På Ulsrudbakken kan du bestille geitekjøtt og produkter. Slaktedyrene deres og Marte Wettens er slaktet på Nortura og kjøttet hengt til modning på riktig vis slik at det er garantert mørt! Ulsrudbakken kjører ut bestilt kjøtt i regionen rundt Mjøsa, også på Hamar. Mer om det når du kontakter dem! Prøv geitekjøtt det er mildt og godt og mørt og flere geiter kan gjøre Norge «Great again»!
Kontaktmuligheter:
Marte Wetten
Tlf.: 99547702
e-post: marte@wetten.no
Ulsrudbakken gård:
Tlf.: 95843245 – 98871360
e-post: post@ulsrudbakken.no
Hjemmeside: https://www.ulsrudbakken.no/
