Idèer og visjoner

Spinning Jenny var en oppfinnelse som gikk på bekostning av eksisterende arbeidsplasser. Spinning Jenny tok livsgrunnlaget bort fra spinnerskene først og fremst i daværende England men senere over hele verden. Symbolsk sett men kanskje også reelt var oppfinnelsen et viktig element i det vi kaller den industrielle revolusjon på slutten av 1700 tallet.  

Uber går i dag på bekostning av taxi- arbeidsplasser over hele verden.

Begge var og er omstridt og til dels forhatt av av hele yrkesgrupper.

Begge ble og blir forsøkt stoppet av establishment.

Begge har gitt og antas å gi store fordeler for mennesker over hele verden.

Spinning Jenny har vel til syvende og sist skapt utrolig mange flere arbeidsplasser enn de som ble overflødige. Den viktigste effekten er vel likevel at den gav mennesker over hele verden mulighet til å skaffe seg klær uten altfor store kostnader. Kvinner over hele verden kunne være med på eksempelvis innhøsting av korn i stedet for å bruke all sin tid på å lage klær til vinteren. En annen effekt som kanskje ikke er så samfunnsnyttig er at alle mennesker i dag kan realisere seg selv gjennom klær og mote.

 Fordelene med Uber er mer uoversiktlige fordi tjenesten mange steder ikke får lov å utvikle seg. Mange mener at en slik tjeneste vil ha store miljøfordeler og ville kunne revolusjonere persontransport kanskje spesielt utenfor byer hvor kollektive tilbud er svært begrenset. På denne måten ville det kunne bli langt flere arbeidsplasser enn dagens taxinæring fordi transporttjenesten blir gjort mer tilgjengelig både økonomisk og praktisk.

Den viktigste prinsipielle forskjellen mellom de to er tid (ca 250 år).

Av andre viktige forskjeller er anvendelsesområde. Den ene har med produksjon av klær mens den andre har med transport å gjøre.

Begge er løsninger som indirekte er til stor fordel for mennesker. Begge krever at noen gjør jobben ferdig. Ingen kunne ta på seg klær laget ved hjelp av Spinning Jenny. Ingen kan transporteres av Uber. Begge oppfinnelsene fordrer og legger grunnlag for arbeidsintensive virksomheter.

“Sumpa i Oslo” Vitalisering

Ett bilde av det norske samfunnet som begynner å avtegne seg ganske tydelig for mange er SENTRALISERING. Sentralisering av beslutninger er fremtredende. Mediene skriver at politikerne bør gjøre det og det, men ikke det. Offentlige bedrifter og institusjoner forventes å løse alt. Nøkkelen er igjen politikerne både på stats- og kommunalt nivå . Det virker som mange venter på noe som burde skje. Politikere og byråkrater (og mange bedriftsledere) fungerer som flaskehalser som hindrer realisering av muligheter. Det trengs desentralisering. Vi snakker om virkelig desentralisering ikke bare flytte en og annen statsbedrift eller etat ut av Oslo. Både kapital og beslutningsmakt er i dag sentralisert. Selvsagt fins nyanser men det er det store bildet.

Nøkkelen til en slik desentralisering ligger etter min mening på 2 plan.

1. La kapital og verdier i stor grad bli igjen der det skapes. Nemlig i bedriftene og hos folk enten de bor i Oslo eller Sogndal.
2. Politikerne må erkjenne og forstå at de er en flaskehals. For å si det litt frekt. De er problemet og ikke en potensiell løsning på problemet. De snakker ikke MED hverandre men TIL hverandre. De snakker ikke MED velgere men TIL velgerne. Det første problemet skyldes at de konkurrerer om å være en del av establishment. Det andre skyldes flaskehalsproblemet. De har ikke kapasitet til å snakke med alle.    

Virkeliggjøring av punkt 1 vil vitalisere liv og virksomhet der folk er. Det er overskudd som gir evne, vilje og fantasi  til å realisere nye muligheter. Dette gjelder enten i en bedrift eller hos et menneske.

En erkjennelse som i punkt 2 ville føre til at politikerne uansett parti ville konkurrere om å la være å være flaskehals. Jeg overlater til politikerne å finne ut hva det innebærer.  Noen av dem ville uansett beholde jobben da jeg ikke foreslår å legge ned Stortinget.

Nærmest virkeligheten

Vanlige forbrukere (det er oss alle) kjenner hvor skoen trykker. Gjennom det daglige liv enten det er på jobben, i fritiden eller vårt aktive liv ellers ser vi problemer og muligheter og mange har også lyst til å gjøre noe med det. Helst vil man gjøre noe så fort som mulig men det er da vi møter barrierene.

Negativ holdning til endringer og nye måter å gjøre ting på er utbredt. Selgere og kremmere er liksom ikke noe positivt selv om de må til for å fremme nye idèer. Å jobbe og arbeide blir sett på som et nødvendig onde i hvert fall hvis det ikke er som leder eller noe annet fint. Ungdom med innsats og gode resultater på skolen blir mobbet. Mulighetsorientering blir i bakgrunnen til fordel for problemorientering.

Det er mye diskusjon om skatt i disse dager. Den ene modellen mer komplisert enn andre blir lansert. Noen mener at «kaken» kan bli større hvis …… Andre mener at ting må være rettferdig og lanserer den ene modellen mer komplisert enn den andre.  Men hovedspørsmålet som man  diskuterer sjeldnere er hva skattepengene skal brukes til og hvordan de skal brukes. Det snakkes heller ikke så mye om hvorfor ressursene må innom de offentlige kassene først for så å anvendes til ulike formål. Det kan tenkes at landets innbyggere og bedrifter kunne bli mer inspirert til å løse både den ene og andre utfordringen hvis man hadde overskudd og ressurser til det. Under slike rammebetingelser ville evner og muligheter for visjonære og kreative løsninger ha økt betydelig.

Finanskapital

Investorer

Mange investorer liker å bygge. Ofte er det slik man erhverver kapital. Eiendomsinvestering og eiendomsutvikling har vel vært det gjeveste de siste årene. Skatt, mulighet for belåning og lav rente er en del av motivasjonen. Investering i annen realkapital og det mange kaller duppeditter er også populært. Det er konkret, visuelt og lett å se verdien av.

Journalister liker å skrive om det andre skriver om. Investorer liker å investere i det andre investerer i.

Det sies at Carnegie, verdens den gang rikeste mann, gikk sin morgentur i New York i slutten av 1920 årene. Han stoppet for å pusse skoene hos en liten gutt. Han spurte gutten hva han gjorde med pengene han tjente. Jeg kjøper aksjer på børsen svarte gutten. Carnegie gikk og solgte alle aksjene han hadde. Like etter kom krakket på børsen i 1929.

 Investorer er det mange av virker det som. Det er ihvertfall mye penger i omløp. Mange investorer er hyggelige og imøtekommende. De har imidlertid også dårlig tid til tross for at deres tid i motsetning til gründere som regel er finansiert. Det kan virke som et paradoks at investorer synes å ha mindre tid til rådighet enn gründere. Hvem har mest å tilby? Gründeren som kanskje har investert år av sin tid på et prosjekt eller investoren som leter etter avkastning på sin kapital.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge sier i et innlegg at ca 2% av de som søker om finansiering hos dem oppnår det. Det betyr at 98% av de som søker ikke oppnår noen ting. Mange søker ikke fordi de ikke har tid til det. Dette er sløsing med tid. Svært dyrebar tid. Er det noe gründere ikke har, er det tid. Mange gründere har ikke lønn eller inntekt mens de investerer tid i sine prosjekter. Hvis de har, så får de det hvis de har kunder. Noen gründere har det. Men de kan ikke jobbe med kunder (les få lønn) hvis de bruker tid på IN. Derfor fungerer IN som en ugjennomtrengelig flaskehals som få kommer igjennom.

Men det skal også sies at ikke alle gründere er gründere. Noen er bare IN ryttere.

Pitchekonkurranser som er blitt veldig populært , fungerer litt på samme måten. Du skal bruke masse tid på å bli god (helt perfekt) på noe som mange gründere misliker sterkt eller kanskje ikke er noe flinke til. Kommunikasjon. Dette er også sløsing med gründeres tid. Gründerhjelpere vokser opp som paddehatter. I dag er det masse bedrifter og initativer som lever av å arrangere misseshow for gründere. I og for seg en positiv utvikling men blir det for mye show og for lite fokus på det som er virkeligheten. Marked/kunder – Løsninger/produkt – Finansiering/realisering. De nye trendene fokuserer veldig sterkt på ønsket om å bli rik i en fei i motsetning til det som kanskje er et tryggere og mer solid ideal. BYGGE STEN PÅ STEN.

Banker

Den klassiske opprinnelsen til bankene var samarbeid med entreprenører, gründere og investorer ellers. Slik har det vært i hundrevis av år siden Firenze i middelalderen. Umerkelig har avstanden mellom banker og aktivitetene i samfunnet ellers blitt større. Finans og kapitalmarkeder er blitt en egen selvstendig verden. Det er ikke bare nedleggelsen av filialer som er årsaken til det. På en måte er vel dette et SYMPTOM på denne økningen i avstand.

Jeg snakket med en bankmann om finansiering for min bedrift for lenge siden. “Da må du nok gå til Innovasjon Norge, det er de som driver med slikt!” var svaret. Jeg kom med et tilleggsspørsmål. “Hva om banken kunne etablere samarbeidet med IN og i tillegg kunne banken også ha et samarbeid med mange investorer.”

I gamle dager var det jo slik at bankene hadde god kontaktflate med innbyggere, boligeiere og dermed også gründere. Fremdeles har vel bankene også en bra kontaktflate med investorer. Man skulle anta veldig bra.

Noen av oss er av den mening at det er i dette tverrsnittet bankyrket skulle ligge. 

Industrialisering

Klassisk arbeidsintensiv virksomhet         

Når noen skal lage eksempler på arbeidsintensiv virksomhet snakkes det ofte om tekstilproduksjon i Asia. Dette er fremdeles et godt eksempel sammen med mye annen industriproduksjon. Lenge har det imidlertid pågått en prosess mot at dette også blir mer og mer kapitalintensivt.

Eksempler på arbeidsintensive virksomheter og yrker i Norge er mye næringsmiddelproduksjon: fisk, kjøtt og annet. Mye av dette må skje nær kunden. Et kanskje uvanlig eksempel ellers er salgsyrket.

En typisk kapitalintensiv virksomhet kan være en offshoreplatform eller avanserte skip. Her er det mye kapital og få men høyt kvalifiserte folk til å ta ansvar for bruken av det.

Av en eller annen grunn liker vi ikke å snakke om at en virksomhet er arbeidsintensiv. Vi får bilder på netthinnen av hardt utnyttede og slitne syersker i Bangladesh også videre.Derfor trøster vi oss med at vi driver kunnskapsintensivt. Vi har glemt at en gang i tiden var operatøren på Spinning Jenny det ypperste av datidens kunnskap.Det er ikke nødvendigvis noe trist og leit i at noe er arbeidsintensivt. Legeyrket er arbeidsintensivt. Advokatyrket likeså.

Den viktigste forskjellen mellom hva vi kaller kapitalintensivt og kunnskap og arbeidsintensivt er hvor mye som må investeres i forkant for i det hele tatt å få produsert noe som helst. På en oljeplattform må det investeres veldig mye og kapitalrisikoen er dermed også veldig høy. I kunnskap må det også investeres mye i skole og eller erfaring etter skolen eller i kombinasjon. Dette har med verdien av arbeidskapitalen å gjøre.

Fra en investors synspunkt kan han eller hun stå overfor valget mellom å investere veldig mye i en kapitalintensiv virksomhet og pådra seg stor risiko på en stor kapital eller det kan investeres litt kapital i en eller flere arbeidsintensive virksomheter.  Det sies blant økonomer at den potensielle avkastningen på kapital er høyere i arbeidsintensive enn kapitalintensive virksomheter. Kapitaleiere idag sliter jo med avkastningen. Hvorfor ikke lete etter arbeidsintensive virksomheter. Det trengs gode og spennende og ikke minst fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge selv om noen mener at arbeidsledigheten er lav.

 Det er mange årsaker til at ting ikke blir noe av. Som oftest er en idè eller visjon ikke bærekraftig i seg selv eller opphavsmannen eller kvinnen har ikke den riktige lidenskapen eller utholdenheten til å gjennomføre.

Det er imidlertid også andre hindringer som finansiering som ikke fins eller som ikke finner veien til prosjektet. Dette kan ha med kultur og innsikt å gjøre. Det kan også være andre hindringer f.eks. politiske. Uten at jeg vet det, kan mange “Spinning Jennier” ha møtt tilsvarende motforestillinger i mange land som Uber og Lidl  møtte i Norge. Dette kan hindre utviklingen i et land ved at vitaliteten i nærings- og arbeidsliv forvitrer. Selvfølgelig er det en viktig oppgave for prosjekteiere å forstå politikk og finne gode løsninger slik at noe blir gjennomført tross motstand. 

Den største hindringen for å bringe prosjekter videre er nok formalia, byråkrati og alle de andre utenforliggende oppgavene som ikke har med hverken kunder eller produkt å gjøre. Et enkeltmannsforetak eller lite aksjeselskap står overfor mange av de samme kravene som større firmaer.

Det er nesten en heltidsjobb å sørge for regnskap og rapportering til myndigheter. Arbeidsgiveravgift, MVA og skatt. Søknader og godkjennelser om både det ene og andre. Arbeidsmiljøloven og andre tilsynslover krever sitt. Mange av disse lovene er fornuftige og bør ha livets rett men de skal følges også av enkeltmannsforetaket. Data og IT krever svært mye fordi man må gjøre alt selv. En umenneskelig oppgave, men det er mange som gjør det likevel utrolig nok.

Drømmen

Jeg har prøvd å dele noen observasjoner og betraktninger om det å oppdage nye muligheter. Hvordan omgivelser kan virke stimulerende eller hemmende på mulighetene for realisering. Hvordan skal ressurser finne gode prosjekter og hva som skal til for at ting skal bli realitet. Grunnen til at jeg har prøvd å sette dette i et samfunnsperspektiv er at jeg er overbevist om at bedrifter er samfunnsinstitusjoner.

Drømmen er å bygge bedrifter som er solide samfunnsinstitusjoner. Basert på gode idèer som er forankret i  menneskers hverdagsliv. Menneskers forventninger til livet både på kort og  mye lengre sikt. Menneskers angst og frykt men også hva de mener og tror gir lykke for seg og den verden de er en del av. Omgivelsenes forståelse av en idè er ofte større i nære forhold. Nærhet og tillit går hånd i hånd.  Ressurser vil finne veien til de gode løsningene fordi de finnes og er ønsket blant dem som forstår hvilken sammenheng de skal inngå i. Hindringene og barrierene vil reduseres i en felles interesse. Vann som faller ned på fjellet vil finne veien til havet.  Strømmen av idèer og visjoner kan også finne veier gjennom tiden og samfunnet frem til realisering på samme måten. Minste motstands vei men på en måte som gagner men ikke ødelegger.